Når vi er ute på treningssentre ser vi ofte at folk setter seg til å ro på romaskinen, uten å ense hvordan fotbrettet er stilt inn eller hva spjelet på viften står på - det vil si, spjelet justeres faktisk ofte til å stå på 10 (dersom det ikke allerede står på dette nivået)!
Nå er riktignok spjelets posisjon til en viss grad en smakssak; man kan ro både lett og hardt ved enhver posisjon (1-10) - viften svarer alltid med økt motstand når vi øker kraftinnsatsen. Jo nærmere 10 spjelet står, jo lavere frekvens trenger man for å ro effektivt og jo lettere er det følgelig å koordinere rotaket. Ved å sette spjelet nærmere 10 så åpner man luftinntaket til viften slik at man arbeider mot en større luftmotstand, og viften bremser kraftigere ned når man går "frem til tak", som vi sier.
Det er imidlertid stor motstand som kan genereres i viften når spjelet står på 10. For de aller fleste mosjonister så vil viften kunne generere mer enn nok motstand med spjelet i posisjon 3-5 ved gjennomføring av en "vanlig" kondisjonsøkt. Er man ikke av denne oppfatning, så har man antakelig en del å hente på å ro med riktig teknikk. Olaf Tufte har til sammenligning aldri spjelet høyere enn nivå 8 ved gjennomføring av 2000 meter test.
Det er også av stor betydning at fotbrettet er stilt inn riktig. Tommelfingerregelen sier at jo lenger man er, eller jo lengre legger man har, jo lavere skal føttene stå i fotbrettet. Vi ønsker ikke at tærne skal stikke nevneverdig opp over fotbrettet. En person på 185 cm skal ha fotbrettet i posisjon 2 eller 3. Står føttene for høyt, så hindrer bena at man kommer godt frem med overkroppen, og håndtaket kommer ikke så langt frem som det burde. Står føttene for lavt, så risikerer man å komme for langt frem, man plasserer nedre del av ryggen i en sårbar stilling og man får ikke utnyttet frasparket optimalt. I begge tilfeller blir rotaket amputert. Som en tommelfingerregel så ønsker man å ha knærne i nærheten av armhulen, og ha loddrette legger, ved starten av taket.
Nå er riktignok spjelets posisjon til en viss grad en smakssak; man kan ro både lett og hardt ved enhver posisjon (1-10) - viften svarer alltid med økt motstand når vi øker kraftinnsatsen. Jo nærmere 10 spjelet står, jo lavere frekvens trenger man for å ro effektivt og jo lettere er det følgelig å koordinere rotaket. Ved å sette spjelet nærmere 10 så åpner man luftinntaket til viften slik at man arbeider mot en større luftmotstand, og viften bremser kraftigere ned når man går "frem til tak", som vi sier.
Det er imidlertid stor motstand som kan genereres i viften når spjelet står på 10. For de aller fleste mosjonister så vil viften kunne generere mer enn nok motstand med spjelet i posisjon 3-5 ved gjennomføring av en "vanlig" kondisjonsøkt. Er man ikke av denne oppfatning, så har man antakelig en del å hente på å ro med riktig teknikk. Olaf Tufte har til sammenligning aldri spjelet høyere enn nivå 8 ved gjennomføring av 2000 meter test.
Det er også av stor betydning at fotbrettet er stilt inn riktig. Tommelfingerregelen sier at jo lenger man er, eller jo lengre legger man har, jo lavere skal føttene stå i fotbrettet. Vi ønsker ikke at tærne skal stikke nevneverdig opp over fotbrettet. En person på 185 cm skal ha fotbrettet i posisjon 2 eller 3. Står føttene for høyt, så hindrer bena at man kommer godt frem med overkroppen, og håndtaket kommer ikke så langt frem som det burde. Står føttene for lavt, så risikerer man å komme for langt frem, man plasserer nedre del av ryggen i en sårbar stilling og man får ikke utnyttet frasparket optimalt. I begge tilfeller blir rotaket amputert. Som en tommelfingerregel så ønsker man å ha knærne i nærheten av armhulen, og ha loddrette legger, ved starten av taket.
